MIN LYKKESVERDEN
Intensjonen med LYKKESVERDEN er å dele ord og tanker om erfaringer i livet som ved nærmere erkjennelser har fått frem en forståelse av hvor stor betydning alt som hender oss i hverdagen har for vår åndelige oppvåkning. Eller rettere sagt, det er vår åndelige oppvåkning. Det er lett å tenke at vi må studere/lese oss til og forstå de gamle esoteriske skrifter for å lære noe, men det er bare ikke slik for alle. Det er kanskje viktig å vite hva som står i tekstene men det er så lett å føle et skille mellom det man leser og den virkeligheten vi lever i, hver og en av oss. Vi trenger å erfare og kjenne etter selv, det holder med at vi bare forsøker være den vi er ut ifra hjerte. Det er så lett å dømme oss selv og andre inntil vi en dag våkner å ser at alt faktisk er en Enhet. En enhet som gir oss alle et stort ansvar i å bli bevisst på hver handling i vårt daglige liv. Handlinger som spiller en stor rolle for Altet og vårt liv her på denne Jorden og i universet.
. Noen av oss kan lese og lese men forstår bare ikke, intill en får øye på hva som skjer i dagliglivet og hvilke illusjoner som er skapt for at vi skal våkne opp. Og de fleste illusjonene skaper vi selv via våre tanker og følelser.
Er det mulig at Alt handler om å bli mer bevisst tilstede her og nå i livets forskjellige faser av virkeligheter og prøvelser ? Vil det holde at vi alle ser rollene våre, i sannhet til oss selv å den vi egentlig er? Og hvem er vi egentlig?, er vi kroppene våre, tankene våre, følelsene våre eller er vi bare ånd i forskjellige former....Og hva betyr det, hva vil det si for oss når flere og flere forstår?
ET JORDISK LIVS ERKJENNELSER OG INSPIRASJONER
Lykkesverden er min virkelighet, tanker, følelser og forskjellige erkjennelser som er erfart opp gjennom livet som straks er halvgått på denne jord, (tror jeg ).
Det er en slags samling av erfaringer om hvor sterk tankenes kraft er og faktisk hvor viktig det er at vi fanger vårt ansvar som medskapende sjeler og Lysvesener. Vi er så mye mer forbundet enn vi tror, enten vi er født i farger eller hvite, i øst eller vest.
Vi spiller ut våre roller ovenfor hverandre og vi er stort sett veldig gode på det, spesiellt i de familiene vi er født i og som kan ramme det såreste i oss. Vi er en stor enhet som trenger å lære å samle oss sammen i kjærlighetens intelligens ,skjønnhet og styrke.
En mulighet til lettere å lære seg selv å kjenne i de forskjellige fasene en plutselig står i gjennom dette livet og antagelig mange tidligere. Lære å dra syntesen til seg gjennom fortiden og handle utifra takknemlighet,medfølelse og kjærlighet her og nå å la fremtiden forme seg utifra medskapende tanker og magi.
Det handler om hvor viktig stillheten er for oss og hvor mye bevisst tilstedeværelse betyr, både for oss selv og andre. hvor viktig det er at vi forstår at vi hver og en av oss kan få frem vårt beste potensiale, bare vi velger å ta ansvar for det selv. Er vi tilstede i oss selv, velger å omgi oss med mennesker som ønsker oss vel og kan støtte oss i prosessen så er vi virkelig velsignet, men noen ganger må vi bare stå gjennom alt alene, det er bare å møte opp og lære at mye handler om tillit til seg selv, livet og til forståelse av at ingenting som hender er tilfeldig. Det er heller ikke alt vi kan forvente at andre skal eller kan forstå, vi opplever alle hver vår virkelighet.
Kan vi Lære å elske og verdsette oss selv uansett hva vi står oppi og opplever. Hva er rett, hva er galt, er det i det hele tatt noe som heter det? Og hvem kan si hva som er hva, Er ikke det å dømme ut ifra forutsettninger som vi egentlig mangler, da vi nettopp ikke kan vite....ikke om andre i allefall, og hva hjelper det oss om vi selv føler eller tenker vi har gjort noe galt...eller rett....det er kun egne opplevelser og hva vi velger å bruke de til er opp til oss, enten vi dømmer oss selv eller andre, så går det nok ut på det samme, det rammer oss selv mest.
Kanskje kan vi lære oss å nøytralisere vår personlighet, slik at den blir mer som et redskap for sjelen vår og vi kan forme den til en livsoppgave og plan som er mye større enn oss selv og kanskje vanskelig å forstå. Men trenger vi egentlig å forstå alt?, kanskje holder det at vi er nysgjerrige på livet og det vi møter. Tør å stille oss selv noen spørsmål underveis slik at vi våger å møte noe av mørket i oss selv og ikke bare tenke at det er noe utenfor oss eller bare i andre.
